Historien om vår familie
Nasser-familien har sine røtter i landsbyen Al-Muzayri'a, som oversettes til «den lille gården». Området var et blomstrende jordbrukssamfunn, kjent for sine olivenlunder og sitrusplantasjer. I 1948 ble landsbyen ødelagt, og innbyggerne ble tvunget til å forlate sine hjem. Nasser-familien tok med seg sine kjæreste eiendeler og fant til slutt et nytt hjem i Ramallah.
På grunn av den vanskelige situasjonen på Vestbredden, bestemte min bestefar seg for å flytte til Kuwait for å jobbe i byggebransjen, fast bestemt på å gi familien et bedre liv. For å lindre savnet tok bestemor med barna til fotostudio hvert halvår, hvor de fikk tatt bilder som ble sendt til bestefar. Gjennom bildene fikk han følge barnas oppvekst og fant trøst i deres ansikter, tross avstanden som skilte dem.
Faren min har alltid fortalt meg historier om min bestemor, om hvordan hun på kveldene serverte urtete brygget på salvie, som hun delte med hele nabolaget på terrassen. Hjemmet hennes var åpent for alle – en trygg havn, fylt med omsorg og kjærlighet. Hun elsket å lage mat, og serverte tradisjonsrike retter etter oppskrifter som hadde gått i arv gjennom generasjoner. Jeg er sikker på at hun ville vært stolt over at familien nå viderefører de tradisjonene hun satte så stor pris på.
I dag bor jeg i Oslo, mens min mor, far og bror fortsatt bor i Ramallah. Min mor er pensjonert foreleser på høyskolen, og min far har arbeidet for UNRWA med registrering av flyktninger. En av grunnene til at jeg grunnla NASSER som familiebedrift, var ønsket om at familien skulle ha et felles prosjekt som kunne holde oss samlet. Vi er utrolig takknemlige for at hele familien nå kan jobbe fulltid for NASSER, noe som har gitt oss både håp og mening i en tid som har vært svært vanskelig for alle palestinere.